Gå til innholdet

Hiphop

Hiphop som dans vokste fram i Bronx i New York på 1970-tallet, som en del av hiphopkulturen sammen med DJ-ing, rap og graffiti. Den danses til hiphopmusikk med bøyde knær, avslappet kropp og en jevn bounce eller rock på takten. Studioene underviser den i grupper, både som freestyle – improvisasjon – og som koreografi.

  • Groove og musikalitet: å bevege seg på takten med hele kroppen.
  • Kondisjon, utholdenhet og sterke bein.
  • Freestyle-ferdigheter og tryggheten til å danse på fest, i en ring eller i en battle.
  • Selvuttrykk: hver danser finner gradvis sin egen stil.
  • Et grunnlag for andre gatedansstiler og for koreografi.
  • Sneakers du kan bevege deg og snu deg i. Noen studioer ber om et rent par som bare brukes innendørs.
  • Løse, behagelige klær.
  • Vann og håndkle.
  • Ikke noe mer – studioet har salen, speilene og lyden.
  • Som regel 60–90 minutter.
  • Oppvarming med grooves – bounce, rock og isolasjoner.
  • Foundation: grunnstegene, ofte kalt party dances eller social dances. Hvert steg har sitt eget navn, og du lærer dem ett og ett.
  • En kombinasjon eller koreografi til én låt, som deretter danses i små grupper.
  • Mange timer avsluttes med en cypher: danserne står i ring og bytter på å danse freestyle i midten. Ingen må gå inn før de føler seg klare.
  • Nivåene går fra nybegynner til avansert, og grupper for barn og ungdom er vanlige.
  • Barn og ungdom – hiphop er en populær første dansestil.
  • Voksne som liker musikken og vil ha en energisk time.
  • Deg som vil danse freestyle, ikke bare lære faste koreografier. For gulvsiden av hiphop, se Breaking.
  • Dansere fra andre stiler som vil ha mer groove og en løsere kropp.
  • Den passer dårligere for deg som vil ha en langsom, rolig time. De bøyde knærne og den konstante bouncen belaster knærne: har du problemer med knærne, spør legen din og si fra til instruktøren.